Noen bilder fra Malawi

Malawi er kanskje et av verdens vakreste land. Spesielt på den årstiden jeg var der: Rett etter regntida. Det er utrolig grønt og frodig der.

Disse to første bildene er fra beach club'en/hotellet vi var på i helgen - ved Malawisjøen.

Antropologen og studenten II

Som sagt bodde jeg hos noen norske venner som var i Malawi - han var der for å ta doktorgrad i sosialantropologi, og hun for å skrive masteroppgave i demografi.

Og antropologen benyttet sjansen da jeg var der til å gjøre sine første feltstudier: Dvs. han bodde stort sett de to ukene jeg var der (med unntak av helgene mm) i en jordhytte i bushen for å komme nærmere innpå informantene sine. Og bushen, den var i underkant av en times rask gange unna der vi bodde.

Det han ikke hadde tatt i betraktning, var at det fremdeles var regntid i Malawi. Og i Malawi er det ofte sånn at jordhytter har stråtak (bølgeblikktak koster mykje penger). Et stråtak er som regel tett (nok) første regntiden, men den andre regntiden blir det ganske vått inni hytta (Stråtak koster også penger, så de prøver å få det til å vare i to år).

Første uken hans var slett ikke så ille: Familien han besøkte gikk og la seg i halv-åttetida da det ble mørkt, så han lå og kjedet seg et par timer før han fikk sove, og maten var heller mager: Familien hadde ikke penger, så de spiste en umoden mais til frokost og en banan eller to (Det må ha vært litt mer og?) til lunsj, og da student-kona hans SMSet ham om morgenen dag 2 og spurte hvordan det gikk, mumlet han noe om "våt og kald" som svar.

Og i helgen kom han hjem, og vi reiste alle sammen til et luksushotell ved Malawisjøen og hadde det glimrende.

Neste uke, derimot: Natt til tirsdag høljet det sammenhengende, og natt til onsdag høljet det sammenhengende. Klokken halv fem om morgenen onsdag, kom det en SMS til studenten: "Jeg er våt og kald. Det regner vann og rotter. Kom og hent meg"

Det viste seg at batteriet på bilen var flatt (Ikke veldig lurt å skru på bilradioen så vaktene kan høre på - og glemme å skru den av igjen), så han endte med å gå hjem i uværet.

Men: Hvorfor regnet det rotter? Det viser seg at stråtak er en yndet plass for rotter: Her kan de være i fred for hunder, og det er kort vei for å stjele mat fra menneskene som bor inni hytta. Problemet oppstår når det blir veldig vått: Da blir stråtaket veldig glatt, så rottene sklir og faller gjennom taket. Antropologen hadde fått flere av dem i sengen i løpet av natten!

Men det som imponerte meg med denne historien, var at antropologen var hjemom, fikk seg en dusj og tørre klær, og dro deretter tilbake til landsbyen og stråhytten sin for å drive mer feltarbeid!

Utslitte bankkort

En av fordelene med Malawi - i forhold til f.eks Eritrea - er at du faktisk kan bruke minibankkort der.

En av ulempene, er at du bare får tatt ut 20.000 gærninger i slengen. Og for å finne den norske verdien av 20.000, tar man vekk en null og deler med fem, så det vil si 500 kroner.

Og som hardt arbeidende utlending har man ofte behov for mye cash: Taxi fra hovedstaden til Zomba (35.000), bensinutgifter for å få henta den forsvunne bagasjen (22.000), hotell som må betales i cash etc. etc, så oppdager man kjapt at det er praktisk med noen dollar eller euro i bakhånd.

Men det er jo enkelt for oss som bare er på kortoppdrag: Min fastboende kollega hadde større problemer: Minibankkortet hennes ble alltid utslitt kjempefort, og det var ikke bare-bare å få tilsendt nytt fra Norge..

Malawisk høflighet

Malawi er et lite land, med veldig mange innbyggere: Det er faktisk det tettest befolkede området i det sørlige Afrika, og det merkes. Uansett hvor du beveger deg, så er det folk der. Jeg antar at alle egentlig har et mål, men for en utenforstående ser det av og til ut til at hovedfritidsaktiviteten til Malawere er å bare bevege seg langs veiene.

Og det neste som slår deg, er hvor hyggelige malawerne er: Absolutt alle hilser på deg hvor du enn går. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er hvit og opplagt "turist", eller om de hilser slik på alle (Jeg mistenker det siste), men det er nå ihvertfall veldi hyggelig.

..helt til en dag du legger merke til hva som egentlig skjer. Som i mitt tilfelle: Jeg gikk min daglige spasertur til jobb over golfbanen - noe mange malawere også gjorde. Først passerer jeg en. "Hi, how are you?", sier han, uten overhodet å se på meg. Noen meter lenger nede treffer jeg på neste: "How are you?", sier han også, uten et smil eller blikkontakt eller noen ting. Og sånn gjør de alltid.

Og så begynner jeg å sammenligne med mangelen på norsk "høflighet": Er det ikke egentlig mer høflig å ikke spørre i det hele tatt dersom du ikke ønsker å høre svaret? Jeg for min del synes det er fryktelig uhøflig å spørre om hvordan noen har det uten en gang å vente på et "Fine, thank you. How about you?"

Men til syvende å sist: Malawisk høflighet er nå likevel ganske OK, da. Det tar deg ikke mange dagene før man gjenkjenner de man passerer med jevne mellomrom, og ganske snart utvikler det seg til litt mer enn den likegyldige "how are you?"

Antropologen og studenten (eller: verden er jammen liten!)

Jeg kom endelig frem til bestemmelsesstedet i Malawi: Zomba - en liten by på rundt hundre tusen mennesker som en gang i tiden pleide å være hovedstaden i landet, men som nå stort sett bare har et universitet, litt britisk arkitektur fra kolonitiden, og en filial av det nasjonale statistiske byrået igjen. Og det var naturligvis sistnevnte som var målet mitt: De trenger et bedriftsregister i Malawi og.

Og i Zomba skulle jeg bo hos.. *trommevirvel*.. Lillesøster til en barndomsvenninne og hennes mann! De hadde flyttet til Zomba bare tre uker før jeg skulle nedover: Han for å ta doktorgrad i antropologi, og hun ble delvis med på lasset, men benytter sjansen til å ta en mastergrad i demografi. Gjett om jeg var glad for å bo hos noen av omtrent samme størrelse som meg selv, der jeg stod uten bagasje!

De bodde i villaen til en av de kollegaene mine som allerede var flyttet videre, og som alle andre vestlige i Malawi hadde de en skokk med tjenere: en gartner, tre vakter på døgnkontinuerlig turnus, samt at de var i prosessen med å ansette en hushjelp. Dette med å ansette folk i Malawi kan vel egentlig sees på som å bidra litt til landets økonomi: Det er jo et av verdens fattigste land, med vanvittig høy arbeidsledighet.

..og det er ikke annet å si at man får litt sjokk hver gang man går ut av huset om morgenen, og du vet du er i svarteste afrika, og det kommer en afrikaner smilende mot deg og sier "Godd mårgen. Vordan har do det idag?"

Jeg klarte å komme så langt som til å svare "ndidiblino" - bare fint, takk. Favorittordet mitt på malawisk er "sjap" - what's up. Mistenker at det egentlig kommer fra engelsk, siden det viste seg at de forstod det samme ordet i Sør-afrika, der jeg stoppet noen dager på hjemveien..