Monday, January 18, 2010

paradis?

I Sovjet-tiden var Moldova den store leverandøren av vin til hele riket, og i tillegg var de også stor leverandør av limstein som ble brukt som byggemateriale. I etter-sovjetisk tid har disse to tingene fusjonert, og blit til verdens største vinkjeller. Her er beviset:



Ifølge Guinnes (og turisthåndboka mi) snakker vi her om et underjordisk gruvesystem med 20 mil gruveganger. Av disse 20 milene er det bare 55 km. som er fylt opp med vin på denne måten:



og her lagres det totalt ca. 2 millioner flasker vin!

Våre verter på statistikkbyrået tok oss med på sightseing i denne vingruven, hvor vi først kjørte rundt med minibuss hule etter hule, før vi var ute og gikk en tur blant vinflaskene, for så å avslutte med vinsmaking og lunsj.

..og ja, folk har gått seg vill i gangene her. Men de har funnet en løsning på problemet: På de egenproduserte vinene har de laget en etikett med kart over gruvegangene på. Men gitt at du går deg vill: Håper du husket å ta med en vinåpner før du kom hit.



Jeg falt forresten litt for pynten i innkjørselen til anlegget, jeg. Snakker om harry?

Sunday, January 10, 2010

I disse epidemi-tider..

Jeg stakk som sagt innom kirken i Chisinau - en veldig ortodoks en med massemasse gullmalerier og ikoner og sjal på hodene og stearinlys for de døde osv.

..og jeg klarte å kræsje inn midt i nattverden. Interessante greier: En lang kø var dannet fra inngangen og opp til koret hvor det hele foregikk. Og der oppe stod det en prest og delte ut vinen eller brødet eller hva det var (ikke begge deler). Og det jeg reagerte på, var at han matet alle deltakerne med skje. Den samme skjeen!

Skulle ikke trodd de hadde hørt om svineinfluensa!

Friday, January 8, 2010

Weeeeeeh! MacDonalds!


Moldova er første land jeg noengang har jobbet i for SSB som har en MacDonalds!

(Ikke det at jeg noengang spiser der, altså.. Men det føltes så.. så.. unormalt, lissom!)

Museumsbesøk i Moldova

Jeg har ei venninne som har vært mye i Chisinau - hovedstaden i Moldova - så jeg spurte henne "Hva kan man gjøre som turist i den byen?" Jeg hadde nemlig en helg der, uten noen å henge sammen med, så jeg tenkte å drepe litt tid.
Hun svarte "Ta deg en tur gjennom parken, innom kirken og opp hovedgaten. Det er gjort på et kvarter."

Inkluderer man litt shopping (Jeg fant naturligvis en mengde stoffbutikker, en veldig suspekt Mango, og min favoritt østblokk-butikkjede som de også har i Albania: Terra Nova), og lunsj, klarer man greit å få lørdagen til å gå. Og på søndagen fant jeg ut at Nasjonalgalleriet var en god ide å gå på!

Jeg fant en dør der museet i følge kartet skulle ligge, jeg åpnet døren og kikka inn. Der var det en mann som stod i en trapp, og det så ikke så veldig riktig ut, så jeg snudde meg for å gå "Museum?" spurte han, og jeg svarte "да" (russisk-leksjonene mine kommer jammen meg godt med!) Han pekte opp trappen, så jeg tuslet dit.

I andre etasje var det én dør, som jeg åpnet. En gammel dame kom overstrømmende mot meg og skravlet ivei. Det hang noen bilder på veggene, så jeg konkluderte med at "Dette er museet".

Damen skrudde på lyset, og ba meg løse ut billett, hvilket jeg gjorde. Etter å ha sett på alle maleriene, gjorde jeg meg klar til å gå. "нет, нет", sa hun, og gjorde tegn til at jeg skulle følge etter. Hun skrudde av lyset, og vi gikk ut på gata, ned kvartalet, rundt hjørnet, og inn i et nytt hus. Der satt det en gammel dame i et mørkt rom fullt av malerier.

Den gamle gamle damen forsvant, mens den nye gamle damen skrudde på lyset og oppfordret meg til å ta en kikk. Jeg ble etterhvert ferdig med første rommet, og gikk inn i det neste. Lyset i salen bak meg ble skrudd av, og en gammel dame i den nye salen skrudde på lyset.

Etter tredje rommet i denne bygningen hvor lyset ble skrudd av idet jeg forlot et rom, og på idet jeg kom inn i et, ble jeg oppfordret til å gå opp en etasje til, hvor samme rutinen gjentok seg.

Fascinerende økonomi, dette her: De hadde råd til å ansette noe slik som 8 gamle damer til å ta seg av meg som den eneste gjesten, men de hadde ikke råd til å la lyset stå på et minutt mer enn nødvendig.

..jeg har igrunnen sagt det før: Arbeidskraft er for billig i noen land!
(Og dessuten føltes det innmari sært å være gjest på et slikt sted)