Thursday, July 15, 2010

Når man ikke har råd til ferie..

Fascinerende lesning i den lokale avisa i Saudi-Arabia: Den jevne araber er ikke nødvendigvis så søkkrik som man skulle tro. Men han vil gjerne på sommerferie likevel. Og da prøver man først å få forbrukslån. Men er man ikke kredittverdi, så får man jo ikke det. Hva da? Jo, man kjøper en bil for lån man tar opp hos bilselgeren, som ikke er så nøye med kredittverdigheten. Og så selger man bilen, og Voila! Plenty av penger til ferie. I eksempelet jeg leste om, kjøpte man bil for 70.000 gærninger, og solgte for 55.000 gærninger (1 gærning = 1.66 NOK).

..og når sommerferien er over, sitter man igjen med et tap på 15.000 + skyhøye renter som man ikke klarer å betale tilbake - men da er det jo bare å kjøpe seg en ny bil i en annen butikk som man kan selge for å skaffe seg cash!

En slags lokal variant av sub-prime?

Wednesday, July 14, 2010

Dæ'kke lett å kle seg!

Jeg hadde som sagt fått vite at vi skulle bo og jobbe i "Diplomatic Quarter" i Riyadh, og dessuten hadde jeg fått vite at der var det ikke så innmari strengt mhp. kjønnssegregering og påkledning som i resten av landet.

Så første dag på jobb kledte jeg meg tekkelig i langt svart skjørt, pen bluse, og et sjal over skuldrene siden blusen var kortermet. Og jeg trodde jeg gjorde alt riktig, men nei: Gutta vi jobber med hadde gitt beskjed til en av mine mannlige kollegaer at "sånn kan man ikke gå kledt. På med Abayaen"

og jeg hadde jo kjøpt med meg en Abaya (den svarte kappen kvinner går med i sånne land) fra Grønnland, så det var ikke noe problem. Hadde faktisk funnet den i første og beste butikk jeg gikk inn i til og med. Og neste dag troppet jeg opp på jobb i spøkelseskladden-habitten min.

..og kommentaren til min arabiske counterpart under lønsjen? "You look so pretty in that outfit!"

Ordentlig muslimsk land!

Var som tidligere nevnt en tur i Saudi-Arabia hvor vi hjelper NIBR med å opprette et folkeregister. Vi hadde lenge tatt det for gitt at det ikke var aktuelt å ha med kvinner i det prosjektet, så jeg hadde slått fra meg hele tanken om en Riyadh-tur. Men plutselig viste det seg at det slett ikke var noe problem at jeg var av feil kjønn, så da var det bare å kjøpe inn Abayaen (sånn svart kappe som kvinner er påbudt å bruke), og sette seg på flyet for å rådgi på IT-delen av prosjektet.

Og jeg tror jeg har et nytt land på toppen av lista av "land jeg aldri vil bo i!". Vi gikk ut for å spise lunsj en dag - i en fastfood-sjappe i det området vi jobbet. Og vi ventet og ventet og ventet på å bli betjent, på tross av at de som jobbet der ikke så ut til å gjøre noe. Min kollega sa "Anne, jeg kjøper det du skal ha. Gå og sett deg ute i mellomtida, du". Og så snart jeg var ute av døra, fikk han bestille det han ville ha øyeblikkelig. Det stemmer: De ignorerte oss fordi jeg var en kvinne.

..og så satt vi der, da, ute i 50 graders varme og spiste, for vi fikk jo ikke lov å sitte inne, må vite.

Ellers var det å få i seg mat egentlig litt av et problem. Ihvertfall hvis man ville ha noe annet enn blingser på hotellrommet: Restauranter var delt i to - hoveddelen, og familiedelen. Gitt at restauranten aksepterte meg som gjest, fikk jeg ikke lov å sitte i hoveddelen fordi jeg var kvinne, og mine to kollegaer fikk ikke lov å sitte sammen med meg i familiedelen, fordi vi var jo ikke i familie. Løsninga var å dele oss i to. Men vi fant en restaurant i Diplomatic quarter som lot oss få sitte i familieavdelingen alle tre.