Monday, February 9, 2009

Drømmejobben

I Australia besøkte vi broren til vår kjære australske venninne. Han hadde nylig solgt perlefarmen sin på Tahiti, og driver nå og selger perler og smykker engros.

Men tenk dere jobben som perlefarmer på Tahiti da: Man står opp om morgenen, og går ut på trappa, strekker seg mot sola og klør seg litt på magen, før man klør katta litt bak øret også.
Så tusler man ned til kaia, haler inn et tau med østers (Norske blåskjell vokser ihvertfall på tau dersom de dyrkes, så jeg antar østers også gjør det), kikker på dem og tenker "Yepp! Ser bra ut idag og"..

Og så er man ferdig med dagens jobb, og kan nyte en iskald pils eller noe i sola resten av dagen.

Tror jeg også ønsker meg en perlefarm på Tahiti!

(Nå må det kanskje sies at jobben som perlefarmer slett ikke var så lett, ifølge vår venninnes bror. Det inngår mye jobbing og dykking, i tillegg til at du må skape et nettverk for å få solgt perlene osv. Men jeg kan jo likevel drømme..)

Friday, February 6, 2009

Det å reise trygt

Jeg leste nettopp en bok om det å reise trygt og om hvordan man skulle oppføre seg for å komme helskinnet gjennom det meste. Det var igrunnen ikke så mye nytt for meg i den boka - bare de vanlige forholdsreglene.

Men forfatteren skrev i innledningen at oppfører man seg fornuftig, så er det stort sett trygt å reise over hele verden - med unntak av Johannesburg, Beirut og et par-tre steder til. Disse plassene burde man unngå, skrev han.

Og da er det jo ganske typisk at jeg har booket meg inn i Johannesburg i noen dager på hjemveien når jeg reiser til Malawi om et par uker. jeg ble plutselig litt skeptisk til disse planene mine, jeg!

Glimrende forretningsidé

..mens vi venter på at jeg skal finne kabelen til fotoapparatet:

Tidenes forretningsidé - som vi bare må kopiere her i Norge: "Drive in bottle shops"!

Spesielt vi pikene i baksetet likte ideen da vi skulle proviantere en av dagene vi var i området Sunshine Coast i Australia. Dessverre oppdaget vi også ganske fort begrensningene ved konseptet: Min venninne ville ha "en av den vinen - og så en av den, og så må vi ha to av den, og har du noen kalde Sauvigning blanc? tre av dem også ...", mens jeg satt og backet henne opp og var helt enig, uten at noen av oss forstod reaksjonen til australieren som kjørte bilen. Hun prøvde å begrense oss.

Problemet gikk opp for oss da butikkmedarbeideren ganske irritert kommenterte "You're in the fast lane! Det er ikke meningen at dere skal gjøre storinnkjøp her!" Vi kunne få lov å kjøre bort til "browse lane", og gjøre resten av innkjøpene der, men de var fremdeles ganske irriterte på oss: Storinnkjøp skulle gjøres i vanlig butikk. Ikke i Drive in-en!

Men til tross for begrensningene: Du og du så praktisk!

..må bare se og få tatt lappen også, sånn at jeg kan få gleden av konseptet så snart vinmonopolet lanserer Norges første drive-in polutsalg.

Wednesday, February 4, 2009

Australia

Er nylig kommet tilbake fra årets første sommerferie: Tre uker i Australia. (Det blir forhåpentligvis mange flere sommerferier i år..)

Rapporter kommer etterhvert - når jeg bare finner kabelen for å overføre bilder fra kameraet mitt.

Men den første tanken som slo meg etter noen dager der nede, var at man har oppholdt seg for lenge i rare land når det man blir mest overrasket over, er at toalettene i ferielandet er rene, og at spørsmålet "Var det papir på do?" er helt overflødig.

Monday, December 29, 2008

papirmynter

Jeg er ikke helt ferdig med å rapportere om Kirgisistan enda.. Noe må man jo finne på i disse romjulstider siden julefeiringen i Tirana gikk i vasken og sommerferien i Australia enda er to uker unna:

Den kirgisiske pengeenheten er Som. Og én som var verdt ca. 20 øre da jeg var der for en måned siden (Ser de er bare verdt 17 øre nå. Det finnes tydeligvis valutaer som går enda dårligere enn den norske i disse krisetidene)

Men det morsomme med den kirgisiske valutaen, var at de inntil nylig hadde papirmynter. Sånn ser 1 som-mynten ut:




Og på tross av at det er nesten-kvadratiske papirlapper: Man ser igrunnen ganske klart at det skal forestille mynter med det sirkelformede mønsteret og de greiene der.. Og Kirgiserne refererte til dem som mynter - ikke som sedler.

Men nå har de metall-mynter, men holdningen til dem er omtrent som til myntene i Albania: Verdien er så liten at det kun er supermarkedene som gidder å forholde seg til dem. I Albania vil ikke en gang tiggerne å ta imot mynter (jeg sjekket ikke om deres kirgisiske kolleger ville akseptere mynter)

Thursday, December 11, 2008

Kommunistisk arkitektur

Bishkek er en ganske ny by: grunnlagt siste halvdel av attenhundretallet, så det er dårlig med gamle bygninger der. Men til gjengjeld er det plenty av storslagen, pompøs sovjet-arkitektur. Jeg har aldri vært i gamle Sovjetunionen før, så jeg vet ikke om det er sånn overalt, men jeg tror kanskje jeg synes Bishkek er en av verdens kuleste byer (ved siden av Asmara i Eritrea, som stort sett ble tegnet og bygd av eksperimentelle italienske arkitekter på 20- og 30-tallet. Den er også en rimelig spesiell by). Jeg gikk stort sett rundt i gatene, stirret opp på de grandiose fasadene, sa "wow!" inni meg og tenkte på hvordan det måtte ha sett ut i storhetstiden.



Dette er "The white house" hvor presidenten har kontor (og hvor kollegaene mine faktisk var i møte mens vi var der)



Tror dette er Palace of sports..

Og de neste bygningene vet jeg ikke hva er. De er bare bygninger jeg synes er fine.




Et annet veldig iøynefallende trekk ved Bishkek, er de brede, rette gatene: Hele byen er en diger kvadratur, og de fleste gatene har en layout med noen kjørefelter (2 - 4), en bred alle med gressplen og trær på begge sider, og fortau utenfor der igjen. Med både de svære bygningene og de enormt brede gatene, blir naturligvis hvert kvartal evigstort. Det følgende er Frihetsplassen (tidligere Lenins plass) midt i hovedgaten:



men jeg synes det var mange mer ordinære bygninger som var fine også, jeg:



Friday, December 5, 2008

Den kirgisiske nasjonalsporten

En kollega av meg fortalte om et TV-program han hadde sett om Kirgisistan, hvor de hadde snakket om den kirgisiske nasjonalsporten: Sauekasting fra hesteryggen!

Jeg syntes det hørtes passe absurd ut, så da jeg kom tilbake fra lunsj, spurte jeg tolken min om detaljer. Og jo! Det stemte: Sporten er en slags mellomting mellom polo og fotball - med et sauelik som ball. De to lagene prøver å stjele sauen av hverandre og få den inn i et mål.

Dersom jeg skulle lage listen av "10 ting å gjøre før du forlater Kirgisistan" (se Gamlebloggen min), så tror jeg ikke en av punktene skulle være "å delta i den kirgisiske nasjonalsporten" - det blir litt for voldsomt. Men å se på. Det hadde vært mer akseptabelt.