Fleipe med sikkerhetskontrollørene?

Så vidt jeg har forstått, så er det én ting man virkelig ikke gjør: Å fleipe med at du har en bombe med deg eller lignende når du går gjennom sikkerhetskontrollen.. Etter hva jeg har forstått er du i tilfelle dømt til å få problemer med å komme deg gjennom.

Da jeg sist forlot Kirgisistan, hadde jeg som vanlig koffert, PC-sekk og veske, i tillegg til min digre, nyervervede designerkåpe (I Kirgisistan er første sjekken allerede før du sjekker inn bagasjen). Og PC-sekken var som vanlig full av harddisker, ledninger, Mediaplayer, fotoapparat, lesebrett etc. Noe som stadig vekk gjør sikkerhetskontrollørene nysgjerrige og ber meg pakke opp alt sammen. Og denne gangen var overraskelsen ganske stor da det kommer fra kontrolløren: "Med så mange ledninger og så mye elektronikk kan det jo ikke være annet enn en bombe du har med deg!"

Hva hendte med "ikke fleip med kontrollørene?"

Å få sydd designerklær i Kirgisistan

Det er en designer i Bishkek som jeg har vært innom på tidligere reiser, og var innom denne gangen og. Temaet hennes er tradisjonelle kirgisiske mønstre i ny setting (hjemmesiden hennes). Denne gangen fant jeg en lang jakke som jeg likte formen og ornamentene på, men den var litt for liten, og dessuten var ikke fargene helt meg, så hun tok mål av meg, og vi ble enige om samme jakken, litt større og i de og de fargene.

Etterpå prøvde hun å selge meg time i beautysalongen ved siden av, forsåvidt greit nok, men etter å ha påpekt at jeg hadde røde pigmentflekker i ansiktet som de kunne gjøre noe med, at frisyren min var helt feil, og at hårfargen også var helt på bærtur, synes jeg kanskje at hun ble litt uhøflig..

De skulle ringe meg når jakka var ferdig, og et par dager etter avtalt tid, kom telefonen, og vi hastet av gårde i taxi for å se resultatet (Dyreste jakka jeg har kjøpt så langt i mitt liv).

Og resultatet? Feil farger, feil modell, feil ornamenter, og feil størrelse! Fantastisk, ikke sant? Ikke rett på et eneste punkt!

Men jakka var finfin, den, så jeg lot den bli i butikken så de kunne rette på størrelsen og fikk den levert på hotellet neste dag - i siste liten før avreise.

..og jeg tror designeren selv var veldig fornøyd med resultatet. hun tok bilder av meg alene og oss to sammen og spurte meg ut om navn og yrke osv, og lovte at den skulle legges på web-siten hennes.

Blir spennende å se hvis den kommer der..

Kirgisistan og St.Petersburg

På tide å komme seg vekk fra den norske vinteren - og bort til den kirgisiske og russiske vinteren istedenfor :) Om noen uker setter man seg på flyet til Bishkek, hvor det meldes om 0-10 grader og mye regn. Og på hjemveien blir det en langhelg med venner i St. Petersburg - i snøvær. Muligens utepilssesongen må utsettes noen uker til..

Men jeg var litt imponert over reisebyrået som skulle booke billett til meg: "Bishkek - st. Petersburg? Det blir 16.000, det" sa damen. Og: "Jeg kan få det 6.000 billigere hvis du er villig til å reise med obskure flyselskap som Uzebekistan airlines".

Men tilfeldigvis passet det ikke å booke billetten akkurat da, så jeg la på uten å kjøpe noe. Da jeg et par dager seinere skulle booke billetten, var jeg først inne på finn.no og kikket på flybilletter. Der var flighten med aeroflot - som hun hadde foreslått til 16.000 annonsert for litt over 1.700. En tiendedel av prisen.

Så nå har man lært: Alltid alltid alltid svipp innom finn for å kikke på priser før man ringer reisebyrået..

paradis?

I Sovjet-tiden var Moldova den store leverandøren av vin til hele riket, og i tillegg var de også stor leverandør av limstein som ble brukt som byggemateriale. I etter-sovjetisk tid har disse to tingene fusjonert, og blit til verdens største vinkjeller. Her er beviset:



Ifølge Guinnes (og turisthåndboka mi) snakker vi her om et underjordisk gruvesystem med 20 mil gruveganger. Av disse 20 milene er det bare 55 km. som er fylt opp med vin på denne måten:



og her lagres det totalt ca. 2 millioner flasker vin!

Våre verter på statistikkbyrået tok oss med på sightseing i denne vingruven, hvor vi først kjørte rundt med minibuss hule etter hule, før vi var ute og gikk en tur blant vinflaskene, for så å avslutte med vinsmaking og lunsj.

..og ja, folk har gått seg vill i gangene her. Men de har funnet en løsning på problemet: På de egenproduserte vinene har de laget en etikett med kart over gruvegangene på. Men gitt at du går deg vill: Håper du husket å ta med en vinåpner før du kom hit.



Jeg falt forresten litt for pynten i innkjørselen til anlegget, jeg. Snakker om harry?

I disse epidemi-tider..

Jeg stakk som sagt innom kirken i Chisinau - en veldig ortodoks en med massemasse gullmalerier og ikoner og sjal på hodene og stearinlys for de døde osv.

..og jeg klarte å kræsje inn midt i nattverden. Interessante greier: En lang kø var dannet fra inngangen og opp til koret hvor det hele foregikk. Og der oppe stod det en prest og delte ut vinen eller brødet eller hva det var (ikke begge deler). Og det jeg reagerte på, var at han matet alle deltakerne med skje. Den samme skjeen!

Skulle ikke trodd de hadde hørt om svineinfluensa!

Weeeeeeh! MacDonalds!

Moldova er første land jeg noengang har jobbet i for SSB som har en MacDonalds!

(Ikke det at jeg noengang spiser der, altså.. Men det føltes så.. så.. unormalt, lissom!)

Museumsbesøk i Moldova

Jeg har ei venninne som har vært mye i Chisinau - hovedstaden i Moldova - så jeg spurte henne "Hva kan man gjøre som turist i den byen?" Jeg hadde nemlig en helg der, uten noen å henge sammen med, så jeg tenkte å drepe litt tid.
Hun svarte "Ta deg en tur gjennom parken, innom kirken og opp hovedgaten. Det er gjort på et kvarter."

Inkluderer man litt shopping (Jeg fant naturligvis en mengde stoffbutikker, en veldig suspekt Mango, og min favoritt østblokk-butikkjede som de også har i Albania: Terra Nova), og lunsj, klarer man greit å få lørdagen til å gå. Og på søndagen fant jeg ut at Nasjonalgalleriet var en god ide å gå på!

Jeg fant en dør der museet i følge kartet skulle ligge, jeg åpnet døren og kikka inn. Der var det en mann som stod i en trapp, og det så ikke så veldig riktig ut, så jeg snudde meg for å gå "Museum?" spurte han, og jeg svarte "да" (russisk-leksjonene mine kommer jammen meg godt med!) Han pekte opp trappen, så jeg tuslet dit.

I andre etasje var det én dør, som jeg åpnet. En gammel dame kom overstrømmende mot meg og skravlet ivei. Det hang noen bilder på veggene, så jeg konkluderte med at "Dette er museet".

Damen skrudde på lyset, og ba meg løse ut billett, hvilket jeg gjorde. Etter å ha sett på alle maleriene, gjorde jeg meg klar til å gå. "нет, нет", sa hun, og gjorde tegn til at jeg skulle følge etter. Hun skrudde av lyset, og vi gikk ut på gata, ned kvartalet, rundt hjørnet, og inn i et nytt hus. Der satt det en gammel dame i et mørkt rom fullt av malerier.

Den gamle gamle damen forsvant, mens den nye gamle damen skrudde på lyset og oppfordret meg til å ta en kikk. Jeg ble etterhvert ferdig med første rommet, og gikk inn i det neste. Lyset i salen bak meg ble skrudd av, og en gammel dame i den nye salen skrudde på lyset.

Etter tredje rommet i denne bygningen hvor lyset ble skrudd av idet jeg forlot et rom, og på idet jeg kom inn i et, ble jeg oppfordret til å gå opp en etasje til, hvor samme rutinen gjentok seg.

Fascinerende økonomi, dette her: De hadde råd til å ansette noe slik som 8 gamle damer til å ta seg av meg som den eneste gjesten, men de hadde ikke råd til å la lyset stå på et minutt mer enn nødvendig.

..jeg har igrunnen sagt det før: Arbeidskraft er for billig i noen land!
(Og dessuten føltes det innmari sært å være gjest på et slikt sted)