Når man ikke har råd til ferie..

Fascinerende lesning i den lokale avisa i Saudi-Arabia: Den jevne araber er ikke nødvendigvis så søkkrik som man skulle tro. Men han vil gjerne på sommerferie likevel. Og da prøver man først å få forbrukslån. Men er man ikke kredittverdi, så får man jo ikke det. Hva da? Jo, man kjøper en bil for lån man tar opp hos bilselgeren, som ikke er så nøye med kredittverdigheten. Og så selger man bilen, og Voila! Plenty av penger til ferie. I eksempelet jeg leste om, kjøpte man bil for 70.000 gærninger, og solgte for 55.000 gærninger (1 gærning = 1.66 NOK).

..og når sommerferien er over, sitter man igjen med et tap på 15.000 + skyhøye renter som man ikke klarer å betale tilbake - men da er det jo bare å kjøpe seg en ny bil i en annen butikk som man kan selge for å skaffe seg cash!

En slags lokal variant av sub-prime?

Dæ'kke lett å kle seg!

Jeg hadde som sagt fått vite at vi skulle bo og jobbe i "Diplomatic Quarter" i Riyadh, og dessuten hadde jeg fått vite at der var det ikke så innmari strengt mhp. kjønnssegregering og påkledning som i resten av landet.

Så første dag på jobb kledte jeg meg tekkelig i langt svart skjørt, pen bluse, og et sjal over skuldrene siden blusen var kortermet. Og jeg trodde jeg gjorde alt riktig, men nei: Gutta vi jobber med hadde gitt beskjed til en av mine mannlige kollegaer at "sånn kan man ikke gå kledt. På med Abayaen"

og jeg hadde jo kjøpt med meg en Abaya (den svarte kappen kvinner går med i sånne land) fra Grønnland, så det var ikke noe problem. Hadde faktisk funnet den i første og beste butikk jeg gikk inn i til og med. Og neste dag troppet jeg opp på jobb i spøkelseskladden-habitten min.

..og kommentaren til min arabiske counterpart under lønsjen? "You look so pretty in that outfit!"

Ordentlig muslimsk land!

Var som tidligere nevnt en tur i Saudi-Arabia hvor vi hjelper NIBR med å opprette et folkeregister. Vi hadde lenge tatt det for gitt at det ikke var aktuelt å ha med kvinner i det prosjektet, så jeg hadde slått fra meg hele tanken om en Riyadh-tur. Men plutselig viste det seg at det slett ikke var noe problem at jeg var av feil kjønn, så da var det bare å kjøpe inn Abayaen (sånn svart kappe som kvinner er påbudt å bruke), og sette seg på flyet for å rådgi på IT-delen av prosjektet.

Og jeg tror jeg har et nytt land på toppen av lista av "land jeg aldri vil bo i!". Vi gikk ut for å spise lunsj en dag - i en fastfood-sjappe i det området vi jobbet. Og vi ventet og ventet og ventet på å bli betjent, på tross av at de som jobbet der ikke så ut til å gjøre noe. Min kollega sa "Anne, jeg kjøper det du skal ha. Gå og sett deg ute i mellomtida, du". Og så snart jeg var ute av døra, fikk han bestille det han ville ha øyeblikkelig. Det stemmer: De ignorerte oss fordi jeg var en kvinne.

..og så satt vi der, da, ute i 50 graders varme og spiste, for vi fikk jo ikke lov å sitte inne, må vite.

Ellers var det å få i seg mat egentlig litt av et problem. Ihvertfall hvis man ville ha noe annet enn blingser på hotellrommet: Restauranter var delt i to - hoveddelen, og familiedelen. Gitt at restauranten aksepterte meg som gjest, fikk jeg ikke lov å sitte i hoveddelen fordi jeg var kvinne, og mine to kollegaer fikk ikke lov å sitte sammen med meg i familiedelen, fordi vi var jo ikke i familie. Løsninga var å dele oss i to. Men vi fant en restaurant i Diplomatic quarter som lot oss få sitte i familieavdelingen alle tre.

Å være den største turistattraksjonen..

Det er ikke mange utlendinger i Bangladesh. Med unntak av de andre som bodde på hotellet, tror jeg jeg kun så andre hvite én eller to ganger. Og bangladesherne selv var heller ikke vant til å se sånne rare mennesker - og gjett om de glodde! Det er tydeligvis helt sosialt akseptabelt å nistirre på andre i den kulturen. Og lonely planet-en min hadde forsåvidt advart oss: "Ikke gå på nasjonalmuseet på fredager. Der er den dagen Bangladeshere elsker å gå der, og du risikerer selv å bli den viktigste attraksjonen der"

En dag var vi på sightseeing i gamlebyen. Som mange andre gamlebyer, var dette en plass hvor bredden på gatene var 2-3 meter, og det var fullstappet med mennesker og salgsboder. Og det var naturligvis en labyrint uten like. Etterhvert hadde vi behov for å ta en titt på kartet. Min kollega syntes det var en dårlig ide: Folk kom bare til å stoppe og stirre på oss. Men vi hadde ikke noe valg, så vi gikk inn i et litt roligere smug for å finne ut hvor vi egentlig var..

..Etter ca. 4 sekunder hadde det samlet seg en mengde på 40-50 mennesker som stod tett inntil oss og bare glodde på oss. Vi latet som ingenting - kikket ned på kartet og diskuterte på norsk hvor vi trodde vi kunne være. Da vi hadde funnet ut av det, kikker jeg fort opp, og sier høyt "Hi, everybody, How are you today?" mens jeg gliser bredt. Gjett om de ble paffe og forsvant fort!

Deilig å være hvit og rik?

For noen år siden satt jeg og to venninner på en uterestaurant i Roma med dagens første utepils. Solen skinte, vi hadde langhelg og alt var fantastisk, og plutselig sier en av venninnene "Aaaah! Det er deilig å være hvit og rik, dere!"

Vi lo godt av absurditeten i utsagnet hennes.. Det holder vel egentlig bare å være rik for å oppnå den øyeblikksgleden vi hadde akkurat der og da.

Men da vi skulle hjem fra Bangladesh fikk vi virkelig oppdage fordelen med å være hvit og rik: Vi kom på flyplassen og stilte oss i innsjekkingskøen. Det tok ca. 4 sekunder før en pent kledt mann hentet oss ut av køen, sa "Dere skal sjekke inn her", og pekte på business-innsjekkingen (nei, det var ikke star alliance-fly, så jeg kunne ikke ha brukt gullkortet mitt).

Vi syntes det var litt rart, men greit det: kanskje de syntes køene ble for lange så de ville avløse litt..

Seinere skulle vi boarde flyet, og vi var de eneste hvite, laaaangt bak i køen. Igjen kom en mann og geleidet oss forbi alle som stod og ventet. Og vi var ikke lenger i tvil: Det var på grunn av hudfargen vår.

En form for omvendt rasisme som var ganske overraskende..

En millionby uten forurensning..

Det verste med Dhaka er trafikken: Uansett hva du skal, blir du stående i time etter time i kø - har aldri vært borti så vanvittig trafikk før.

Men til tross for dette var det overraskende lite eksos. Så lite at jeg syntes det var rart: man har jo bodd i Tirana - eller Oslo en vinterdag for den saks skyld, så man vet at det skal være mye verre enn som så.

Og snart fikk jeg svaret: Det er forbudt med bensin og diesel innenfor bygrensa! Eneste byen jeg har hørt om som har et slikt forbud. Istedenfor gikk bilene på CNG (Compressed Natural Gas).

I tillegg var det forbudt med plastikkposer der, så byen var faktisk ganske mye mindre skitten og tilgriset enn man skulle forventet av en by på den størrelsen.

glimrende journalistikk

Jeg elsker å lese lokalaviser når jeg er ute og reiser - dersom det finnes noen engelskrpsåklige, og det gjør det ofte.

I Bangladesh fikk vi levert avisen på hotellrommet hver morgen. Stor kilde til underholdning, mest fordi blangladeshisk skrivestil er vanvittig pompøs i forhold til hva vi er vant med i Norge, spesielt leserinnleggene var fantastiske.

Mitt favorittklipp: "I tusenvis av år har astrologene sagt at stjernene og planetene har innvirkning på jorden; Nå kan det vise seg at de har rett: Solen og månen kan påvirke utbrudd av jordskjelv, sier forskerne.."

En pæreis i premie til den som gjetter hvorfor dette var favoritten!