Jeg kom endelig frem til bestemmelsesstedet i Malawi: Zomba - en liten by på rundt hundre tusen mennesker som en gang i tiden pleide å være hovedstaden i landet, men som nå stort sett bare har et universitet, litt britisk arkitektur fra kolonitiden, og en filial av det nasjonale statistiske byrået igjen. Og det var naturligvis sistnevnte som var målet mitt: De trenger et bedriftsregister i Malawi og.
Og i Zomba skulle jeg bo hos.. *trommevirvel*.. Lillesøster til en barndomsvenninne og hennes mann! De hadde flyttet til Zomba bare tre uker før jeg skulle nedover: Han for å ta doktorgrad i antropologi, og hun ble delvis med på lasset, men benytter sjansen til å ta en mastergrad i demografi. Gjett om jeg var glad for å bo hos noen av omtrent samme størrelse som meg selv, der jeg stod uten bagasje!
De bodde i villaen til en av de kollegaene mine som allerede var flyttet videre, og som alle andre vestlige i Malawi hadde de en skokk med tjenere: en gartner, tre vakter på døgnkontinuerlig turnus, samt at de var i prosessen med å ansette en hushjelp. Dette med å ansette folk i Malawi kan vel egentlig sees på som å bidra litt til landets økonomi: Det er jo et av verdens fattigste land, med vanvittig høy arbeidsledighet.
..og det er ikke annet å si at man får litt sjokk hver gang man går ut av huset om morgenen, og du vet du er i svarteste afrika, og det kommer en afrikaner smilende mot deg og sier "Godd mårgen. Vordan har do det idag?"
Jeg klarte å komme så langt som til å svare "ndidiblino" - bare fint, takk. Favorittordet mitt på malawisk er "sjap" - what's up. Mistenker at det egentlig kommer fra engelsk, siden det viste seg at de forstod det samme ordet i Sør-afrika, der jeg stoppet noen dager på hjemveien..
No comments:
Post a Comment