Amerikanske militærgutter

Ok - jeg lagger litt med å skrive i bloggen for tida.. Det begynner jo å bli en stund siden "Queens day" - Nederlands nasjonaldag den 30. april, men jeg stoppet der på veien til Bangladesh - for å treffe 15-20 av vennene jeg hadde da jeg bodde i Albania. Det var ganske stort å treffe alle igjen, og som en av oss påpekte: Antagelig for siste gang: Det er bare noen få av oss igjen i Albania, og de siste reiser nå til sommeren, så da er vi spredt utover i USA, Solomonøyene, Afrika, Asia, Europa etc.

For de som ikke har opplevd queens day: Det er en dag med mye flere mennesker i gatene enn det vi har på 17. mai i Norge, alle kler seg i oransje, og de fleste drikker store mengder alkohol. Det samme gjorde vi: Vi var 20 oransjekledte mennesker i en oransjekledt menneskemengde alla denne:



(Gatene er mer fullpakket enn kanalene).

Så hvordan gjør man det når man er 20 mennesker som ikke vil miste hverandre en en slikvfolkemengde?

Man følger strategien til vår venn som jobber som amerikansk sikkerhetsvakt i en ambassade: Uansett hvor vi går, så holder vi opp en arm, og passer på å holde tommelen inn i håndflaten.

Og slik gikk vi da, alle 20 - hele dagen. Og det var mange nederlendere som holdt opp armen for å finne hverandre, men ingen av dem holdt tommelen inn i håndflaten, så vårt signal var alltid lett å kjenne igjen.

I åttetida om kvelden - etter en hel dag i sol og fest og drikking - var vi fremdeles samlet. Ganske imponerende, ikke sant?
(men da var det tendenser til å miste konsentrasjonen, så vi kom oss hjem til hotellet for å fortsette festen der)