Vi her i Norge ser vel på Saudi Arabia som et forferdelig diktatur med Sharia-lovgivning og hele pakka. Og i den forbindelsen var det noe som fascinerte meg: Det var lokalvalg der i 2005 (Første valg siden seksti-tallet), og det var planlagt valg i fjor, men det er utsatt på ubestemt tid.
Min samarbeidspartner (som som sagt vet mye om Saudi Arabia) fortalte at valget var presset gjennom av de mest radikale grupperingene i landet, men det som overrasket meg, var at det var de konservative som vant - over hele linja! For meg virker det som at araberne dermed selv ønsker det samfunnet de har, og hvem er vi da til å kritisere dem?
I tillegg fortalte han at det stadig vekk debatteres i media om man skal beholde Sharia-lovene, om man skal tillate kvinner å kjøre osv. Og kvinnene får faktisk uttrykke seg offentlig i disse sammenhengene de og. Det er kanskje ikke så ille som vi tror, det der landet?
3 comments:
Det er mye som kan sies om hva som er best for folk avhengig av hvem de er og hvor de kommer fra.
Men noe som er velkjent, er dette: Det man selv er vant med, er tryggest. Særlig interessante utslag kan dette få når det man er vant med, er det eneste man er særlig godt kjent med.
Så du mener at grunnen til at vi prøver å "spre" demokratiet når vi driver med bistandsarbeid rundt i verden, så er det fordi vi ikke er særlig godt kjent med andre styreformer eller muligheter generelt?
:)
Jeg prøvde så godt jeg kunne å vaksinere innlegget mot kulturrelativistiske tilsvar, men jeg ser at jeg ikke er noen match for deg.
Det er soleklart at når vi sprer demokrati, er en viktig faktor at det er det vi er vant med, vi forstår det og vi er trygge på det, og vi føler oss trygge når andre også ahr det. For de som ikke er vant med det, kan det tenkes at det virker for nært opp til anarki og kaos til at de vil ha noe med det å gjøre.
Post a Comment