Monday, March 23, 2009

Why me?

Jeg skulle som kjent til Malawi for et to-ukers oppdrag, og reiseruta var som følger:
Oslo - Frankfurt - Johannesburg - Lilongwe - og bil videre til Zomba (en fire timer lang kjøretur) hvor oppdraget var.

Jeg ble naturligvis ikke overrasket da jeg oppdaget at bagasjen var ute på egne eventyr istedenfor å følge etter meg da jeg stod ved transportbåndet i Lilongwe. Av en eller annen grunn skjer det rundt 1 av 10 utenlandsreiser (Den statistikken oppstod antagelig mye på grunn av at jeg hadde 20 minutter mellom flyavgangene ved flybytte i Wien på vei fra Oslo til Tirana, men det skjer overraskende ofte ellers også).

Jeg vurderte mulighetene: Den opplagte løsningen var å bli i Lilongwe over natten (jeg har en kollega der og), og forhåpentligvis plukke opp bagasjen neste dag, for deretter å bli kjørt til Zomba.
Men betjeningen på flyplassen spurte hvorfor jeg ikke heller ba dem sende bagasjen til Blantyre - som bare er en times kjøretur fra Zomba. "Yeah, Right", tenkte jeg. "Som om det kommer til å skje i et land som dette!"
Jeg lot meg lure: Ba dem sende den til Blantyre, fant sjåføren min, og dro til Zomba.

Bagasjen kom naturligvis ikke til Blantyre, den kom til Lilongwe - som forventet. Men det hele var rimelig smertefritt: Jeg fikk sende en av sjåførene i statistikkontoret for å hente den, og hadde den bare 3 dager etter at jeg landet, og i mellomtiden hadde jeg kunnet låne klær av min vertinne (mer om henne seinere). Kofferten hadde helt klart vært åpnet - alt var et salig rot - men ingenting var stjålet. Den var dessuten gått istykker: hardplasten var brukket, og et av hjulene mangler, men det er fremdeles garanti på den.

Alt i alt: rimelig flaks! Ikke som den gangen i Eritrea hvor jeg måtte vente en uke på bagasjen. Apropos: Har dere noengang prøvd å handle klær i et land der ingen andre når deg lenger enn til skulderen? Det er ikke lett!

Men spørsmålet er: Når kommer jeg til å lære å ha med et ekstra skift i bagasjen?

No comments: