Saturday, February 21, 2009

Organisk bobleplast?

En av de tingene som ikke dreper deg der nede i Australia, men som likevel gir deg "20 minutes of desperate agony" ifølge boka til Bill Bryson - men som bare "just hurts a little. Put on some vinegar and the pain dissapears" ifølge australierne, er de såkalte Blue bottles - eller Stingers: Det er noen knøttsmå maneter med opptil et par meter lange tråder som finnes i haugevis der hvor man bader. Vi var på en strand hvor det var en kø av foreldre med hylende unger i armene som trengte eddik for å lindre smertene. Kort tid senere ble hele stranden stengt for resten av dagen på grunn av disse manetene.

Sånn ser de ut:



Det første anstralske Kristen gjorde da vi første dagen kom ned på stranda, var å vise oss hvordan du kan poppe tørkede stingers: De vaskes i land i hopetall, og når de tørker får de en luftboble inni seg, som popper akkurat som bobleplast når du tråkker på dem.

Etter å ha forikret meg om at "jada! Det er helt ufarlig å tråkke på dem barbeint. Huden under foten er for tykk til at den kan skade deg", ble det min nye strandhobby: Å poppe tørkede stingers.

Det gikk helt greit, men noen dager senere hadde jeg lest videre i boka til Bill Bryson om Australia. Han omtalte "This curious habit the australians have of popping blue bottles", og han skriver videre at det ikke akkurat var uvanlig å oppleve "the agonising pain" etter å ha poppet en. Flaks for meg at det gikk greit!

(Men med sko på er det ikke noe problem, så er du glad i å poppe bobleplast, så ta deg en tur til Australia!)

Fant den!

Og det i siste liten: Mens jeg holdt på å pakke for en to-ukers jobb-tur til Malawi, fant jeg endelig kabelen til kameraet - på soveromsgulvet (Som jeg ryddet og fikk støvsugerroboten Romeo til å støvsuge for meg i forrige uke).

Så først og fremst: Sånn ser den dødelige "minitarantella med dødelig Sydney funnel-web spider-gift" som jeg omtalte i forrige artikkel ut:



Og her er den geniale Drive-in bottleshop:



Forøvrig er det regntid i Malawi: været akkurat nå er 26 grader og regnbyger.. Høres supert ut- Rapporter kommer neppe før jeg kommer hjem igjen (Men jeg må bare bli ferdig med Australia først).

Friday, February 20, 2009

Hvordan drepe en edderkopp

Vi våknet av et hjerteskjærende hyl. Det var room-maten til venninna til venninna vår (Ok: Australske Kristen hadde ei venninne, Tashi, som vi bodde hos i Sydney, og Tashi delte leilighet med to andre, så det var litt overfyllt). Venninna til venninna var britisk, og slett ikke vant til edderkopper på størrelse med hamstre på baderomsgulvet om morgenen. Derfor bråket.

Edderkoppen ble omtrent like forskremt som briten, så den løp og gjemte seg. Og dermed hadde vi et problem: Edderkopper kan være giftige. Edderkopper i Australia er garantert giftige. Vi befant oss i Sydney. Sydney er kjent for følgende:

  • Operaen

  • The harbour brigde

  • Sydney funnel-web spiders


La meg klippe litt fra wikipedia:

The Sydney funnel-web spider is one of the most aggressive and dangerous spiders in the world. For this reason, humans are strongly advised not to approach them if encountered. Chances of being bitten are high if encountered, and bites can be lethal within 40 minutes if not treated.

..og det befant seg altså en (foreløpig) uidentifisert edderkopp på badet vårt. Vi valgte å droppe dusjen og heller ta oss en tur på stranda den morgenen.

Seinere på dagen våget Ruben - vår helt - seg inn på badet igjen, og da var edderkoppen kommet frem igjen. Den var litt mindre enn en tarantella, lignet ikke nevneverdig på bildet at Sydney funnel-web spiders som jeg har i boka mi (fremdeles Australia's deadly and dangerous animals. Children's edition), men hva vet vi om det var et dårlig bilde? Eller om det var en annen - marginalt mindre giftig edderkopp?

Vår helt bestemte seg for å oppføre seg som den helten han var (han har tidligere vært kjent for forsøk på muslimsk, rituell saueslakting med sløv kniv i Albania. Det gikk også ganske dårlig). Han startet med å få et overblikk over våpenarsenalet: en joggesko som slagvåpen. Ingen insektspray, men hårspray i store mengder som erstatning, samt møbelpolish i sprayform.
Strategien var klar: Han skulle spraye den frem fra hjemmestedet sitt, slik at han kunne angripe med slagvåpenet.

Han startet med hårsprayen. Edderkoppen svarte med å rynke værhårene i indignasjon. Han gikk over til møbelpolish, og edderkoppen løp og gjemte seg enda mer bortgjemt. Men på dette tidspunktet hadde vår helt virkelig blitt engasjert, så han la seg i skjul og ventet..

..og ventet

..og endelig: Edderkoppen kikket frem. Ruben var lynkjapp med joggeskoen!

Resultatet: Visste dere at mini-tarantellaer med funnel-web-spider-aktig gift er fulle av mintgrønn gugge som spruter rundt over hele baderomsgulvet når du knuser dem? "Den gugga er garantert giften", tenkte vi, så vi tørket forsiktig opp med store mengder dopapir.

Thursday, February 19, 2009

australernes hang til å bagatellisere

Vi satt på terassen i beach huset til vår australske venninnes mor, Julie, og snakket om de dødelige dyrene i Australia (Det var som kjent det store temaet der nede), og Courtney lurte på hvor mange farlige slanger Julie hadde sett i sitt liv. "To" svarte Julie, og jeg og Courts ble egentlig litt skuffet: Konseptet "dødelige dyr" ble lissom så utvanna hvis dyrene bare eksisterer der det ikke finnes mennesker uansett.

Seinere på dagen var vi ute og gikk tur, og traff på noe som vi senere identifiserte som "eastern brown snake" - ikke den slangen med farligst gift, men likevel den som tar livet av flest mennesker -rett og slett fordi det er så mange av dem.

"Oh! Action" tenkte vi, og fortalte seinere om episoden til damen i kiosken. Hun kunne informere oss om at i år er det skikkelig slange-år. Det vrimler av denne eastern brown snake over hele østkysten, og samme dag var naturligvis førstesideoppslaget i avisen om en kvinne som var bitt av denne arten.

Noen dager seinere satt vi igjen på terassen til Julie og pratet, da courtney kommenterte at det var noe galt med statistikken her: Julie burde definitivt sett flere enn to slanger i sitt ca. 60-årige liv dersom de er så vanlige som vi fikk inntrykk av.

"ja selvfølgelig", svarte julie. "Jeg mente at jeg har bare sett to giftige slanger inne"

På tide å revurdere livssynet mitt?

Her har jeg gått i alle år og trodd at det tasmanske uhyret var et tegneseriefigur og intet annet enn det.

Men hva oppdager jeg? Jo, der i en australsk dyrepark er dyret i levende live! Den eneste forskjellen fra tegneserieutgaven var essensielt at den ikke blir til en tornado når den løper. Sånn ser den ut:



Den ligner mest på en mutert kjemperotte!



Men når uhyret fra tasmania eksisterer, så må jeg kanskje revurdere alle de andre tingene jeg heller ikke har trodd på siden jeg ble voksen: Julenissen, for eksempel. og gud?

Flere dødelige ting

Det er ikke bare dyr og planter som er farlige der nede på/ved verdens farligste kontinent: Det som tar flest menneskeliv (etter selvfølgeligheter som trafikkulykker, røyking, dårlig livsstil osv) er de farlige strømmene i sjøen. Rips, som australierne kaller dem. På alle offentlige badestrender er en surf club som er ansvarlige for stranda, ansetter badevakter og holder rede på hvor det til enhver tid er trygt å bade: som regel en smal flik - 20 meter bred - på en strand som ofte er flere kilometer lang.

Og disse rips'ene er naturligvis innmari sterke - de trekker deg ut, og du kan bare glemme å kjempe mot dem: De vinner!

Så hva er Surf Club'enes råd dersom du skulle bli tatt av en rip? "Wave a little, relax and just float" - så kommer en livredder å redder deg. Synes jeg ser det: istedenfor å få panikk å kjempe for livet, så skal man vinke litt og slappe av? Yeah right!

Dersom man ikke er på en offentlig strand med surf club, så er strategien å forholde seg omtrent som i snøras: Beveg deg i retning på skrå ut av det - ikke prøv å vinne ved å ta den opplagte retninga)

Mot alle odds: Å overleve i Australia

Vi var advart før vi kom dit: Det er ikke en ting i Australia som ikke er dødelig. Og oddsen for å overleve er ikke veldig høy sies det.

På vei til Australia begynte jeg på Bill Brysons glimrende bok "down under" - som handler om hans opplevelser da han flere ganger reiste rundt på kontinentet (Takk til Jenny som lånte meg boka. Leit at den ble så populær at jeg så meg forpliktet til å gi den videre til reisefølget mitt). Han hadde et kapittel til å begynne med om det faktum at verdens mest farlige dyr befinner seg der nede: De har 14 sorter dødelige slanger (blant disse er verdens ti aller giftigste slanger), de har haugevis av supergiftige edderkopper, de har haier som tar en bit av deg om det skulle falle seg sånn, de har livsfarlige brannmaneter, de har kokodiller som konkurrerer med haiene om å ha deg til middag, de har stingrays som dreper australske kjendiser osv. Jeg ble litt fascinert av dette: Hvordan kan det ha seg at alt det farligste i verden er samlet på ett kontinent? Og: Finnes det overhode noe som ikke er interessert i å drepe deg der?

Min kjære venninne Shelly kjøpte boka "Australias deadly and dangerous animals" (barneversjonen) til meg, og jeg lot meg fascinere enda mer: Her stod det ikke bare om hvilke dyr som er farlige, og hvor de befinner seg, men også om hvor mange mennesker som vi vet er drept av dette dyret, hvilke effekter giften har på deg (dersom de er giftige), om det finnes motgift eller om det bare er å legge seg ned å dø først som sist (Verdens aller giftigste slange har nok gift i seg til å drepe 52 mennesker på en gang! Snakk om meningsløshet fra evolusjonens side når vi vet at den lever av små mus og gnagere).

Men blant de mer uventa tingene som kan drepe eller ihvertfall skade deg krafig er:
Skjell som ligger i fjæra (cone shells - ca. 15 mennesker døde), krabber (man vet ikke om noen som har dødd av å ta på dem, men det er mange som er blitt forgiftet av å spise dem), flått (minst 20 døde), maur (mange dødsfall - mest på grunn av allergiske reaksjoner), dingo (bare babyer blir tatt av disse), blekksprut (2 døde).

..så overraskelsen var egentlig ikke så stor da vi så et fareskilt som advarte mot dødelige kongler - man var da tross alt på verdens dødeligste kontinent!

(Her skulle jeg naturligvis limt inn et bilde av fareskiltet, men jeg begynner å anse kabelen til kameraet som tapt for evig, og at det kanskje er på tide å kjøpe nytt kamera).

Monday, February 9, 2009

Drømmejobben

I Australia besøkte vi broren til vår kjære australske venninne. Han hadde nylig solgt perlefarmen sin på Tahiti, og driver nå og selger perler og smykker engros.

Men tenk dere jobben som perlefarmer på Tahiti da: Man står opp om morgenen, og går ut på trappa, strekker seg mot sola og klør seg litt på magen, før man klør katta litt bak øret også.
Så tusler man ned til kaia, haler inn et tau med østers (Norske blåskjell vokser ihvertfall på tau dersom de dyrkes, så jeg antar østers også gjør det), kikker på dem og tenker "Yepp! Ser bra ut idag og"..

Og så er man ferdig med dagens jobb, og kan nyte en iskald pils eller noe i sola resten av dagen.

Tror jeg også ønsker meg en perlefarm på Tahiti!

(Nå må det kanskje sies at jobben som perlefarmer slett ikke var så lett, ifølge vår venninnes bror. Det inngår mye jobbing og dykking, i tillegg til at du må skape et nettverk for å få solgt perlene osv. Men jeg kan jo likevel drømme..)

Friday, February 6, 2009

Det å reise trygt

Jeg leste nettopp en bok om det å reise trygt og om hvordan man skulle oppføre seg for å komme helskinnet gjennom det meste. Det var igrunnen ikke så mye nytt for meg i den boka - bare de vanlige forholdsreglene.

Men forfatteren skrev i innledningen at oppfører man seg fornuftig, så er det stort sett trygt å reise over hele verden - med unntak av Johannesburg, Beirut og et par-tre steder til. Disse plassene burde man unngå, skrev han.

Og da er det jo ganske typisk at jeg har booket meg inn i Johannesburg i noen dager på hjemveien når jeg reiser til Malawi om et par uker. jeg ble plutselig litt skeptisk til disse planene mine, jeg!

Glimrende forretningsidé

..mens vi venter på at jeg skal finne kabelen til fotoapparatet:

Tidenes forretningsidé - som vi bare kopiere her i Norge: "Drive in bottle shops"!

Spesielt vi pikene i baksetet likte ideen da vi skulle proviantere en av dagene vi var i området Sunshine Coast i Australia. Dessverre oppdaget vi også ganske fort begrensningene ved konseptet: Min venninne ville ha "en av den vinen - og så en av den, og så må vi ha to av den, og har du noen kalde Sauvigning blanc? tre av dem også ...", mens jeg satt og backet henne opp og var helt enig, uten at noen av oss forstod reaksjonen til australieren som kjørte bilen. Hun prøvde å begrense oss.

Problemet gikk opp for oss da butikkmedarbeideren ganske irritert kommenterte "You're in the fast lane! Det er ikke meningen at dere skal gjøre storinnkjøp her!" Vi kunne få lov å kjøre bort til "browse lane", og gjøre resten av innkjøpene der, men de var fremdeles ganske irriterte på oss: Storinnkjøp skulle gjøres i vanlig butikk. Ikke i Drive in-en!

Men til tross for begrensningene: Du og du så praktisk!

..må bare se og få tatt lappen også, sånn at jeg kan få gleden av konseptet så snart vinmonopolet lanserer Norges første drive-in polutsalg.

Wednesday, February 4, 2009

Australia

Er nylig kommet tilbake fra årets første sommerferie: Tre uker i Australia. (Det blir forhåpentligvis mange flere sommerferier i år..)

Rapporter kommer etterhvert - når jeg bare finner kabelen for å overføre bilder fra kameraet mitt.

Men den første tanken som slo meg etter noen dager der nede, var at man har oppholdt seg for lenge i rare land når det man blir mest overrasket over, er at toalettene i ferielandet er rene, og at spørsmålet "Var det papir på do?" er helt overflødig.