Sunday, June 27, 2010

Å være den største turistattraksjonen..

Det er ikke mange utlendinger i Bangladesh. Med unntak av de andre som bodde på hotellet, tror jeg jeg kun så andre hvite én eller to ganger. Og bangladesherne selv var heller ikke vant til å se sånne rare mennesker - og gjett om de glodde! Det er tydeligvis helt sosialt akseptabelt å nistirre på andre i den kulturen. Og lonely planet-en min hadde forsåvidt advart oss: "Ikke gå på nasjonalmuseet på fredager. Der er den dagen Bangladeshere elsker å gå der, og du risikerer selv å bli den viktigste attraksjonen der"

En dag var vi på sightseeing i gamlebyen. Som mange andre gamlebyer, var dette en plass hvor bredden på gatene var 2-3 meter, og det var fullstappet med mennesker og salgsboder. Og det var naturligvis en labyrint uten like. Etterhvert hadde vi behov for å ta en titt på kartet. Min kollega syntes det var en dårlig ide: Folk kom bare til å stoppe og stirre på oss. Men vi hadde ikke noe valg, så vi gikk inn i et litt roligere smug for å finne ut hvor vi egentlig var..

..Etter ca. 4 sekunder hadde det samlet seg en mengde på 40-50 mennesker som stod tett inntil oss og bare glodde på oss. Vi latet som ingenting - kikket ned på kartet og diskuterte på norsk hvor vi trodde vi kunne være. Da vi hadde funnet ut av det, kikker jeg fort opp, og sier høyt "Hi, everybody, How are you today?" mens jeg gliser bredt. Gjett om de ble paffe og forsvant fort!

No comments: