Friday, February 20, 2009

Hvordan drepe en edderkopp

Vi våknet av et hjerteskjærende hyl. Det var room-maten til venninna til venninna vår (Ok: Australske Kristen hadde ei venninne, Tashi, som vi bodde hos i Sydney, og Tashi delte leilighet med to andre, så det var litt overfyllt). Venninna til venninna var britisk, og slett ikke vant til edderkopper på størrelse med hamstre på baderomsgulvet om morgenen. Derfor bråket.

Edderkoppen ble omtrent like forskremt som briten, så den løp og gjemte seg. Og dermed hadde vi et problem: Edderkopper kan være giftige. Edderkopper i Australia er garantert giftige. Vi befant oss i Sydney. Sydney er kjent for følgende:

  • Operaen

  • The harbour brigde

  • Sydney funnel-web spiders


La meg klippe litt fra wikipedia:

The Sydney funnel-web spider is one of the most aggressive and dangerous spiders in the world. For this reason, humans are strongly advised not to approach them if encountered. Chances of being bitten are high if encountered, and bites can be lethal within 40 minutes if not treated.

..og det befant seg altså en (foreløpig) uidentifisert edderkopp på badet vårt. Vi valgte å droppe dusjen og heller ta oss en tur på stranda den morgenen.

Seinere på dagen våget Ruben - vår helt - seg inn på badet igjen, og da var edderkoppen kommet frem igjen. Den var litt mindre enn en tarantella, lignet ikke nevneverdig på bildet at Sydney funnel-web spiders som jeg har i boka mi (fremdeles Australia's deadly and dangerous animals. Children's edition), men hva vet vi om det var et dårlig bilde? Eller om det var en annen - marginalt mindre giftig edderkopp?

Vår helt bestemte seg for å oppføre seg som den helten han var (han har tidligere vært kjent for forsøk på muslimsk, rituell saueslakting med sløv kniv i Albania. Det gikk også ganske dårlig). Han startet med å få et overblikk over våpenarsenalet: en joggesko som slagvåpen. Ingen insektspray, men hårspray i store mengder som erstatning, samt møbelpolish i sprayform.
Strategien var klar: Han skulle spraye den frem fra hjemmestedet sitt, slik at han kunne angripe med slagvåpenet.

Han startet med hårsprayen. Edderkoppen svarte med å rynke værhårene i indignasjon. Han gikk over til møbelpolish, og edderkoppen løp og gjemte seg enda mer bortgjemt. Men på dette tidspunktet hadde vår helt virkelig blitt engasjert, så han la seg i skjul og ventet..

..og ventet

..og endelig: Edderkoppen kikket frem. Ruben var lynkjapp med joggeskoen!

Resultatet: Visste dere at mini-tarantellaer med funnel-web-spider-aktig gift er fulle av mintgrønn gugge som spruter rundt over hele baderomsgulvet når du knuser dem? "Den gugga er garantert giften", tenkte vi, så vi tørket forsiktig opp med store mengder dopapir.

3 comments:

Hogne B. Pettersen said...

Drepe edderkopper? Dere er noen svin! Hører dere! Svin!

Anne Abelsæth said...

Der nede på verdens farligste kontinent handler det jo om gode gamle "drep eller bli drept" Og for å være ærlig: I mine øyne fortjener jeg mer å leve enn en edderkopp - mulig den ville vært uenig i dette, men uflaks for den at Ruben var sterkest.

Når det er sagt, så skal jeg være enig i at det var en særdeles vakker edderkopp, som burde holdt seg langt unna badet vårt.

Bjørn Christian Tørrissen said...

Og så er det sånn at de aller fleste fatale edderkoppbitt ironisk nok (og for så vidt helt fortjent) kommer som følge av situasjoner hvor folk forsøker å drepe en edderkopp.