Tuesday, November 25, 2008

Å føle seg trygg?

Flyet mitt landet i Kirgisistan i tre-tida om natta lokal tid, og etter å ha kommet meg gjennom både visakøen og passkontrollen overraskende kjapt og problemfritt, samt fått henta bagasjen, kom jeg fortumla inn i ankomsthallen. Jeg hadde min vane tro ikke reflektert så mye over hva jeg hadde tenkt å gjøre når jeg kom så langt. Jeg hadde gitt beskjed til det Kirgisiske statistikkontoret at de ikke trengte å hente meg: Kan jo ikke dra folk ut av senga på det ugudelige tidspunktet, og jeg visste vel egentlig at det ikke fantes noe slikt som flybusser, så den opplagte løsninga var en taxi.

Og som alltid i "sånne land" ("sånne land" = alle de obskure plassene SSB sender meg til for å jobbe), stod det en skokk med folk klare til å utnytte dumme turister - for eksempel ved å tilby dem taxi. To unge gutter grep tak i meg og ville kjøre meg til byen. Jeg sa "neineinei! Registered taxi only", hvorpå de naturligvis svarte at det var de, så jeg påpekte at jeg ville ha kvittering for turen, og lot den ene ta kofferten min.

Vi kom ut til bilen: En helt vanlig BMW uten snev av taxiskilter. Den ene av guttene la kofferten i bagasjerommet, puttet meg inn i bilen, og sa "I'll be right back", hvorpå han forsvant, mens jeg tenkte "Søren klype! Pirattaxi midt på natten i et fremmed land med to gutter som sjåfører. Hvordan i huleste skal jeg komme meg ut av dette?" Jeg kikket rundt meg, og så at på parkeringsplassen var det kun to taxier, hvorav den ene var på vei ut allerede, og den andre holdt på å laste ombord passasjerer. Jeg hadde altså ikke så mye valg..

Plutselig kommer sjåføren tilbake igjen med en papirlapp som han la mellom seg og passasjersetet. Og jeg smilte bredt for meg selv og følte meg plutselig helt trygg: Han hadde vært i den andre taxien og fått en uutfylt kvittering som jeg jo hadde bedt om, og det ville han naturligvis ikke giddet å gjøre hadde han hatt mer tvilsomme hensikter. Så mye trygghet i en så liten papirlapp!

Turen gikk finfint, og jeg var ikke en gang sur over at jeg sannsynligvis betalte blodpris.

No comments: